Trond Andersson (45) har grepet stafettpinnen etter Reidar Thommessen. Nå gleder han seg til å koordinere Evangeliesenterets rundt 1000 årlige møter på kryss og tvers i Norges land.

Tekst og foto: Marit Joys Wigart.

– Jeg vet det er en stor oppgave jeg går til, sier Trond, som vi treffer på Østerbo en varm sommerdag.
– Samtidig er det et spennende og ærefullt oppdrag som jeg gleder meg til å ta fatt på. Heldigvis har jeg også fått god opplæring av Reidar Thommessen siden nyttår, og dannet meg et inntrykk av hva som kreves.

Vil nå bredere ut

Trond begynte å jobbe i Evangeliesenteret i 2012. Han har blant annet vært miljøarbeider på Granlien, og de siste to årene vært leder for bibel- og friluftlinjen ved Helgeland Folkehøyskole, sammen med sin kone, Christina. Den nye stillingen er noe han går inn i med stor glede og optimisme, forteller han. Jobben innebærer å koordinere Evangeliesenterets rundt tusen årlige møter, samt de årlige stevnene: Landsstevnet, Høyfjellsstevnet og Listastevnet. I den nye jobben er Trond opptatt av å bevare det gamle, samtidig som han vil gi rom for det nye. Han henviser til et profetisk budskap som ble båret fram, gjennom flere av forkynnerne, under Forkynnerdagene i år, fra Jesaja 43,18-19: «Husk ikke på de første ting, tenk ikke på det som var før. Se, Jeg gjør noe nytt, nå skal det spire fram. Skal dere ikke kjenne det? Ja, Jeg skal lage vei i ødemarken og strømmer i ørkenen».

– Det var et sterkt profetisk budskap til oss i Evangeliesenteret og som jeg opplever at jeg har levd i siden. Gud gjør alltid noe nytt og det er spennende. Derfor er mitt ønske å respektere, bevare og takke Gud for alt det fine som har vært, samtidig som jeg vil gi rom for det Gud ønsker å gjøre i denne tiden, og la det nye få vokse fram, sier han.

En ny tanke er for eksempel at Evangeliesenteret skal nå ut til et bredere antall kristne menigheter, inkludert yngre generasjoner. 
– Vi jobber blant annet med å danne flere musikk-team hvor hvert team har litt ulik musikkstil og repertoar. Innholdet vil være det samme, evangeliske sanger som peker på Jesus, men stilen vil variere. Jeg tror dette er én måte å nå bredere ut på, både når det gjelder evangeliet og arbeidet vårt.

– Hvorfor er dette viktig, tror du?

– Jeg tror det er nødvendig at vi fornyer oss, så vi ikke blir til noe som «har vært», men noe som stadig går framover og når nye mennesker med evangeliet, inkludert ungdommer og unge voksne. Evangeliesenteret kommer til å være det samme og folk vil kjenne oss igjen. Samtidig tror jeg det er viktig at vi kan treffe også de nyere generasjonene og at vi kan representere et mangfold som flere kan kjenne seg igjen i.

Fikk selv hjelp
Trond, som i dag er både forkynner og stevne-leder i Evangeliesenteret, har selv vært en av de mange rusavhengige som har fått hjelp gjennom Evangeliesenterets arbeid. Han forteller at han kom fra et godt hjem og hadde alle forutsetninger for å få et godt liv, men nysgjerrigheten førte ham først ut i helgefyllen som 13-åring, og senere til stort forbruk av hasj og amfetamin.
– Da jeg var 18 år var jeg blitt rusavhengig. Da det gikk opp for meg ble jeg redd og prøvde febrilsk å slutte, forteller Trond. 
Han skrev seg inn på diverse statlige tiltak og institusjoner, byttet skole, skiftet vennekrets for å få rusfrie venner, og flyttet til en ny by for å unngå rusmiljøet.
– Men ingenting hjalp. Jeg falt tilbake i rusen hver gang, sier Trond.

Så på Søndagsåpent

En kveld i 2002, satt Trond alene i leiligheten sin i Bergen og så på programmet Søndagsåpent på TV2. Det var TV-pastoren, Egil Svartdahl, som var programleder. Trond visste ingenting om hva det ville si å være kristen og trodde ikke på Gud.

– TV-pastoren intervjuet en kvinne, som nå var blitt en kristen, og hun fortalte at det vanskeligste for henne hadde vært å kalle Jesus for Herre. Jeg syntes det var rart at det skulle være så vanskelig, så jeg sa høyt ut i rommet: «Jesus er Herre».

Trond smiler og legger til at han hadde ikke så mye tro, for han visste jo ikke hva det innebar.

– Men jeg hadde en veldig sterk lengsel om at folk skulle være gode og ærlige mot hverandre, forteller ham. 
Ingenting skjedde. Iallfall ikke med det første.

Overrumplet av Jesus

Tre uker senere satt Trond igjen alene i stuen sin. Ingen TV denne kvelden, bare stillheten og en intens lengsel om å bli fri fra alt som bandt ham.

– Plutselig følte jeg en elektrisk kraft rundt meg. Det var helt påtakelig, som om det knitret i luften.

Trond så opp mot taket og fikk øye på et sterkt hvitt lys som strålte ned på ham.

– Det var veldig lett å se, så klart som strålene fra en dusj. De hvite strålene traff meg rett i hjertet. Og du vet, et sånt liv som jeg hadde levd, så bar jeg på mange skuffelser, bitterhet og uro. Men i løpet av et øyeblikk forsvant alt sammen. Isteden ble jeg fylt med en fred og glede som jeg aldri hadde opplevd før, forteller stevne-lederen.

Hendelsen pågikk i nesten en time. Til slutt endte Trond opp, lang-strak på gulvet og talte i et språk han aldri hadde hørt om. Han ler. 
– Først senere forsto jeg at det var tungetale. Da jeg kom meg opp i sofaen igjen var jeg småsjokkert og lurte veldig på hva jeg hadde opplevd. Bare én ting var jeg overbevist om: Jeg hadde erfart Jesus!

Falt
Fra den dagen kom gjennombruddet og friheten Trond hadde lengtet etter.

– Jeg ble fullstendig løst fra rus og abstinenser. Det var en flott tid. Å oppdage at det fantes en Gud som brydde seg om meg og som jeg kunne få leve med, var fantastisk, stråler Trond.

I flere år levde han som rusfri. Men så begynte fortiden å innhente ham.

– Jeg hadde mange ubearbeidede sår fra fortiden, men hadde hele tiden skjøvet det bort og ignorert det, forteller Trond.
Nå traff de ham med full kraft og plaget ham så fælt at Trond falt tilbake til rusen, for å døyve de indre smertene.

– Da ble det verre enn før. Jeg hadde jo fått alt fra Gud og nå følte jeg at jeg hadde ødelagt alt, både for meg selv, andre mennesker og for Gud.

Hørte Guds stemme
Mens Trond gikk nedbøyd, full av skam og fordømmelse, hørte han plutselig noe som han gjenkjente som Guds stemme.

– Jeg ble minnet på to bibelvers fra Mikas bok: «Gled deg ikke over meg, min fiende! For om jeg faller, skal jeg reise meg igjen. Sitter jeg i mørke, er Herren lys for meg. En dag skal murene dine bygges opp, den dagen skal grensene vides ut.» Det ble et nytt vendepunkt for meg.
Trond reiste da til Evangeliesenteret. Han hadde ingen avtale, eller økonomisk støtte fra hjemkommunen, så egentlig regnet han med å bli avvist, men ville likevel forsøke.

– På Evangeliesenteret ble jeg møtt med åpne armer og fikk plass på dagen, selv om jeg ikke hadde noen økonomisk støtte. At jeg fikk komme dit, vet jeg reddet livet mitt, sier Trond.

I dag har Trond vært rusfri i x år, er gift med sin svenske Christina. Ikke minst ble ekteparet nylig foreldre for sønnen Samuel.

– Det er helt fantastisk å ha blitt foreldre, sier Trond og stråler. 
Så griper han mobiltelefonen, som begynner å ringe der den ligger på bordet, og må løpe inn i oppgavene som venter denne varme sommerdagen.

Fakta:

Fra Odda.
Bor på Evangeliesenteret Østerbo.
Gift med Christina. Sammen har de sønnen Samuel.
Møte-koordinator og stevne-leder.