Da Mette Evensen kom til Evangeliesenteret som ung rusmisbruker, skulle hun definitivt ikke bli kristen. Men plutselig kom troen, helt av seg selv.

Tekst og foto: Marit Joys Wigart. 

– Jeg kom inn på Evangeliesenteret som ungjente og kommer sikkert til å gå ut igjen herfra med rullator.

Mette, saksbehandler på Varna Evangeliesenter, ler hjertelig og tar en slurk av kaffen.

Så ikke poenget

Allerede som 14-åring begynte Mette å eksprimentere med rus. Først alkohol, deretter hasj, og til slutt amfetamin.

– Jeg havnet i rus mest fordi jeg følte meg så tom, sier Mette og kaster et blikk ut på det snødekte landskapet utenfor.

– Jeg forsto ikke hva hensikten med livet var, og tenkte: «Er det bare dette her?» Denne tomheten  gnagde inni meg, og gjorde at jeg ruset meg, for da følte jeg en liten stund at alt ble bra.

Mette tenker litt før hun legger til:

– Samtidig kjente jeg på en indre styrke også i årene jeg ruset meg. Det er vanskelig å forklare, men denne styrken gjorde meg veldig bestemt og jeg ville alltid velge selv hva jeg ville ta og ikke. Senere, da jeg ble frelst, fikk jeg vite at besteforeldrene mine var kristne. Da tenkte jeg at det muligens var deres bønner for meg som ga meg denne spesielle styrken midt oppi alt.

Skulle ikke bli kristen

Da Mette var blitt 25 år dro en venninne av henne inn på Evangeliesenteret, der hun ble rusfri. Det ga Mette håp for sin egen situasjon.

– Jeg søkte meg til Evangeliesenteret og kom inn med en gang, smiler Mette.

Hun ble plassert på et eget senter bare for kvinner, på Gjerberg i Rakkestad.

– For meg var det veldig godt at det bare var jenter på senteret. Det kan ofte oppstå endel distraksjoner når menn og kvinner er på samme senter, men dette slapp vi da. Isteden fikk vi ro og fred til å jobbe med oss selv og vår egen rehabilitering.

Mette husker de syv månedene på kvinnesenteret som en veldig fin tid og roser bestyrerparet som drev senteret den gangen, Svanhild og Øystein Beck. Men å bli kristen, som dem, det hadde hun ikke tenkt til.

– Jeg var fast bestemt på at jeg ikke skulle bli kristen. Jeg skulle bare bli rusfri og overleve, jeg. Og det sa jeg klart i fra om.

Begynte å tro

Tross motstanden mot å bli kristen, deltok Mette gladelig på alle de kristne samlingene.

– Jeg likte meg der. Selv om det var fremmed det de snakket om, kjente jeg på en kjærlighet som gjorde meg trygg.

Etter hvert begynte hun å tenke at troen de kristne hadde, kanskje også var noe for henne.

– Jeg husker det så godt. Jeg var på et møte i Evangeliesalen i Oslo og Ludvig Karlsen prekte. Den dagen var jeg plutselig så klar til å bli frelst at jeg satt bare og ventet på at han skulle invitere folk fram til å ta i mot Jesus.

Mette ler.

– Da Ludvig var ferdig med å tale og spurte om folk ville bli frelst, løp jeg fram, knelte og inviterte Jesus inn i livet mitt. Jeg opplevde ikke noe spesielt der og da, men det var et valg jeg tok, og jeg reiste lykkelig hjem.

Opplevde endelig fred

Den nye troen som spiret i hjertet hennes fikk fort tydelige konsekvenser. Tomrommet ble erstattet med en dyp fred og glede.

– Noe av det beste var at jeg hadde endelig god samvittighet. Jeg kunne gå ned i spisesalen til frokost, se folk i øynene og si «god morgen» og ha god samvittighet. Jeg trengte ikke lenger se ned og skamme meg. Det var en så deilig følelse, forteller Mette.

Da hun fortalte om den nye troen sin til foreldre og søsken, fikk hun positiv respons.

– De syntes det var fint at jeg var blitt frelst og var glade på mine vegne.

Kort tid etter bestemte Mette og kjæresten hennes, Inge, seg for å gifte seg. De to flyttet til Porsgrunn og etter bare syv måneder begynte de å jobbe i Evangeliesenteret.

Begynte som miljøarbeidere

Mette og Inge begynte sin karriere i Evangeliesenteret som miljøarbeidere på inntaket på Kløfta. Senere har de også jobbet både som bestyrer-avløsere og bestyrere på andre sentre. I fem år jobbet også Mette på inntaket i Nordre Gate i Oslo, noe hun trivdes spesielt godt med.

– Den gangen bodde vi på senteret og var sammen med beboerne hele tiden. Vi spiste sammen, reiste sammen, og ble veldig godt kjent. Jeg er veldig takknemlig for alle de årene. Det er erfaringer jeg aldri ville vært foruten. Vi hadde jo ganske dårlig økonomi den gangen da, men det var også en verdifull erfaring. Jeg husker en gang vi manglet brød. Jeg ringte til Lise Karlsen og forklarte situasjonen. «Da får vi be til Gud», svarte Lise og vi ba. Rett etterpå kom det noen til oss med masse brød. Sånt var veldig gøy. Vi opplevde ofte at Gud svarte konkrete bønner og vi lærte å stole på Ham, smiler Mette.

– Hvordan har du holdt deg rusfri alle disse årene?

– Det er Guds nåde. Han satte meg fri fra rus og abstinenser. Og når du blir satt fri på den måten, blir det gamle livet liggende som en haug bak deg. Det tilhører fortiden og der lar du det ligge. Så må du selvfølgelig ta valg selv også. Du må ville bli rusfri og ha en innstilling at du aldri skal ruse deg mer. Når du gjør det, hjelper Gud deg og gir deg all den styrke du trenger for å holde deg rusfri.