– I løpet av en måned i fjor mistet jeg tre kamerater. De er gått bort, alle sammen. Det er klart det er veldig leit, og man gjør seg jo opp noen tanker når tre venner dør så tett.

Tekst og foto: Bjørn Gjellum.

Reid Arnold Russdal er elev på Evangeliesenterets bibelskole, hvor han går andre året, på Medarbeiderlinjen. Der trives han kjempegodt, men tapet av vennene har gått hardt inn på ham.

– Vi snakker her om stoffrelaterte dødsfall. To døde i Stavanger, av overdoser med heroin. Den tredje døde et annet sted. En av disse kompisene mine fortalte at han etter 30 års rusavhengighet ønsket hjelp. Da var de ikke sene om å tilby ham LAR (legemiddelassistert rehabilitering). Men som vi skjønner i dag, hjalp ikke det så mye. Det er trist at de er borte, alle tre.

Rømte fra politiet

Reid Arnold kom til Evangeliesenteret første gang i 2004. Og man kan vel ikke legge skjul på at det var en noe underlig måte han kom inn på. Iallfall er det ikke mange som kommer inn til rehabilitering på samme måte.

– Jeg kom til Evangeliesenteret i januar 2004. Saken var den at jeg var etterlyst av politiet, for et større kvantum hasj, som politiet hadde funnet og beslaglagt i en trailer jeg ble koblet til. Vi snakker her om 30 kilo hasj. På grunn av dette hadde jeg trukket meg tilbake, og levde i skjul. Jeg hadde en lang periode bak meg med mye amfetaminbruk og rot. Men i det jeg ligger i skjul, kommer det en til meg og foreslår at jeg på grunn av rusmisbruket, bør søke meg til Evangeliesenteret. Det er jeg ikke negativ til, og denne vennen setter i gang og hjelper meg.

Bibelskole og pågripelse

Så 14.januar 2004 kom Reid Arnold til Evangeliesenteret Østerbo. Der begynte han nesten med en gang på bibelskolen, som den gang lå der. Men samtidig som han ankom Østerbo, var han også etterlyst av politiet.

– Jeg var på Østerbo i fem måneder. Men plutselig en dag kom de. Tre politibiler rullet inn på Østerbo, og dekket området, så jeg ikke skulle greie å stikke av. Jeg husker jeg stod og arbeidet med noe praktisk, da jeg med ett var omringet av politi. Hele Østerbo stod og så på meg da jeg ble geleidet inn i en politibil, og deretter fraktet bort.

– Så politiet fant deg der du hadde gjemt deg bort?

– De hadde jo lett etter meg i et halvt år, og som regel så finner politiet folk de er på utkikk etter.

Kort tid i arrest

Det bar bak lås og slå for Reid Arnold, men tross den alvorlige siktelsen, ble han ikke sittende lenge.

– Jeg hadde Trygve Staff som advokat. Byrettsdommeren hadde fått vite at jeg det siste halvåret hadde vært på Evangeliesenteret. Så det som skjedde var at etter å ha vært innesperret en helg, kom de og låste opp fengselsdøren, og jeg kunne gå. Men jeg hadde jo anklagen over meg fortsatt, og etter tre måneder kom saken opp for retten. Jeg fikk en dom på tre og et halvt år fengsel. Men jeg anket saken. Jeg kunne ikke si meg enig i at jeg hadde vært ansvarlig for innførsel av 30 kilo hasj. Kun en del av det tilhørte meg. Saken kom opp igjen, mens jeg gikk på bibelskolen. Jeg husker jeg satt i retten, klokken var halv tolv, og jeg så på aktor. Det hadde skjedd noe med ham. Plutselig så frafalt han nesten hele siktelsen. Mens hele bibelskolen satt og ba for meg, ble jeg dømt for innførsel av to og en halv kilo hasj, ikke 30, og dommen lød på samfunnstjeneste. Da var jeg glad.

Kjørte på utlandet

Reid Arnold gjennomførte bibelskolen, deretter begynte han å jobbe som sjåfør på Østerbo. Han utvidet førerkortet sitt, så han også kunne kjøre trailere. Så en dag ringte telefonen.

– En kar jeg hadde gått på transportfagskolen sammen med i Sarpsborg, ringte meg. Han tilbød meg jobb, og jeg begynte å kjøre transport. Jeg bodde en periode på Østerbo, mens jeg jobbet ute. Så en dag kom et enda bedre tilbud fra et enda større transportfirma som holdt til i Mandal. Jeg begynte der, og kjørte fast på utlandet.

Alene

Alt gikk bra. Trailersjåføren bodde i Stavanger, og jobbet mye. Men i 2012 døde først hans far. Ikke lenge etterpå flyttet hans to døtre til Oslo, for å studere. Med ett følte han seg så alene.

– Det ble til at jeg oppsøkte miljøer hvor folk festet en del. Jeg som hadde vært nykter i lang tid, begynte å drikke igjen. Så ble det amfetamin. I motsetning til mange andre, begynte ikke jeg med amfetamin som ung, nei jeg var 36 år første gang jeg prøvde stoffet. Men nå, i min ensomhet, tydde jeg til amfetamin igjen. Ja også hasj. Men det gikk ikke bedre enn at jeg i 2013 mistet førerkortet.

– Ble du stoppet i lastebilen?

– Nei, jeg ble stoppet i personbil. Men du vet, «hele regla av førerkort» røyk. Alle klassene. Jeg hadde egentlig bare stoppet på en bensinstasjon for å kjøpe en burger. Det var midt på natten. Da politiet så meg ville de ta både alko- og narkotest. Jeg hadde ikke tatt amfetamin på tre dager, men det ble oppdaget spor av stoffet. Derfor røyk lappen. Dette førte jo også til at jeg mistet jobben. Jeg hadde ingenting, og veien var ikke lang inn i den kriminelle verden. Det ble vinningskriminalitet, innbrudd, salg av stoff, og så videre. Og jeg ble tatt.

Støtte på en ansatt

– Du kom deg tilbake til Evangeliesenteret?

– Jeg tenkte jo på tro iblant. Jeg har alltid hatt båt, og jeg la ut på sjøen i min 38 fot seilbåt. Det ble problemer. Plutselig i stiv kuling, døde motoren. I full fart drev jeg mot land, og en høy klippevegg. I siste liten fikk jeg kastet ut et anker, og greide således å stoppe den ville seilasen. Båten var skadet, og måtte repareres. Deretter reiste jeg til Kristiansand, hvor jeg bodde lenge, og livnærte meg av kriminalitet. Så hadde det seg sånn at jeg var en tur i Halden. Akkurat i det jeg skulle gå ut av en butikk der, støtte jeg på en ansatt på Østerbo, en som tidligere hadde betydd svært mye for meg. Ja hun var en mor.

Reid Arnold var sammen med en kompis, som ble sittende i bilen, mens Reid Arnold var i butikken. Han begynte å tute litt utålmodig. De to skulle til Sverige.

– Hun jeg hadde truffet sa til meg at jeg ikke måtte sette meg inn i bilen. Det som skjedde var at kompisen dro alene. Senere fikk jeg vite at han hadde kjørt rett i en fjellvegg, deretter inn i et tre, og brukket ryggen. Bilen var totalvrak. Om lag en uke etter dette, søkte jeg meg inn på Evangeliesenteret.

Tilbake til roen

Det gikk ikke lang tid før Reid Arnold kom inn. Og det var som å komme hjem.

– Det var så godt å komme tilbake. Husk at hele tiden, mens jeg hadde levd det ville livet, hadde jeg samtidig undertrykt lengselen jeg hadde etter Gud. Nå fikk jeg komme tilbake til roen, og hvilen i Herrens nærhet. Jeg kan skrive under på det han sa han som mente at det er «verre å være etterjaget av Guds kjærlighet», enn av politiet. Men jeg fikk et nytt møte med Jesus, og i dag har jeg det veldig bra. Og straks er jeg ferdig på Medarbeiderlinjen på bibelskolen, og klar for oppgaver som måtte melde seg, sier Reid Arnold Russdal.