Mette Evensen begynte med rus som 14-åring. Da hun var 25 år dro en venninne henne inn på Evangeliesenteret. Der snudde livet seg og i dag jobber hun som saksbehandler i Evangeliesenteret.

Tekst og foto: Marit Joys Wigart. 

Allerede som 14-åring begynte Mette å eksprimentere med rus. Først alkohol, deretter hasj, og til slutt amfetamin. 

– Jeg havnet i rus mest fordi jeg følte meg så tom, sier Mette og kaster et blikk ut på det snødekte landskapet utenfor. 

– Jeg forsto ikke hva hensikten med livet var, og tenkte: «Er det bare dette her?» Denne tomheten  gnagde inni meg, og gjorde at jeg ruset meg, for da følte jeg en liten stund at alt ble bra.

Mette tenker litt før hun legger til: 

– Samtidig kjente jeg på en indre styrke også i årene jeg ruset meg. Det er vanskelig å forklare, men denne styrken gjorde meg veldig bestemt og jeg ville alltid velge selv hva jeg ville ta og ikke. Senere, da jeg ble frelst, fikk jeg vite at besteforeldrene mine var kristne. Da tenkte jeg at det muligens var deres bønner for meg som ga meg denne spesielle styrken midt oppi alt.  

Skulle ikke bli kristen

Da Mette var blitt 25 år dro en venninne av henne inn på Evangeliesenteret, der hun ble rusfri. Det ga Mette håp for sin egen situasjon. 

– Jeg søkte meg til Evangeliesenteret og kom inn med en gang, smiler Mette. 

Hun ble plassert på et eget senter bare for kvinner, på Gjerberg i Rakkestad.

– For meg var det veldig godt at det bare var jenter på senteret. Det kan ofte oppstå endel distraksjoner når menn og kvinner er på samme senter, men dette slapp vi da. Isteden fikk vi ro og fred til å jobbe med oss selv og vår egen rehabilitering. 

Mette husker de syv månedene på kvinnesenteret som en veldig fin tid og roser bestyrerparet som drev senteret den gangen, Svanhild og Øystein Beck. Men å bli kristen, som dem, det hadde hun ikke tenkt til. 

– Jeg var fast bestemt på at jeg ikke skulle bli kristen. Jeg skulle bare bli rusfri og overleve, jeg. Og det sa jeg klart i fra om.

Mette bryter ut i en trillende latter. 

Begynte å tro

Tross motstanden mot å bli kristen, deltok Mette gladelig på alle de kristne samlingene. 

– Jeg likte meg der. Selv om det var fremmed det de snakket om, kjente jeg på en kjærlighet som gjorde meg trygg.
Etter hvert begynte hun å tenke at troen de kristne hadde, kanskje også var noe for henne. 

– Jeg husker det så godt. Jeg var på et møte i Evangeliesalen i Oslo og Ludvig Karlsen prekte. Den dagen var jeg plutselig så klar til å bli frelst at jeg satt bare og ventet på at han skulle invitere folk fram til å ta i mot Jesus.

Mette ler igjen. 

– Da Ludvig var ferdig med å tale og spurte om folk ville bli frelst, løp jeg fram, knelte og inviterte Jesus inn i livet mitt. Jeg opplevde ikke noe spesielt der og da, men det var et valg jeg tok, og jeg reiste lykkelig hjem. 

Opplevde endelig fred

Den nye troen som spiret i hjertet hennes fikk fort tydelige konsekvenser. Tomrommet ble erstattet med en dyp fred og glede. 

– Noe av det beste var at jeg hadde endelig god samvittighet. Jeg kunne gå ned i spisesalen til frokost, se folk i øynene og si «god morgen» og ha god samvittighet. Jeg trengte ikke lenger se ned og skamme meg. Det var en så deilig følelse, forteller Mette. 

Da hun fortalte om den nye troen sin til foreldre og søsken, fikk hun positiv respons. 

– De syntes det var fint at jeg var blitt frelst og var glade på mine vegne. 

Kort tid etter bestemte Mette og kjæresten hennes, Inge, seg for å gifte seg. De to flyttet til Porsgrunn og etter bare syv måneder begynte de å jobbe i Evangeliesenteret.

Begynte som miljøarbeidere

Mette og Inge begynte sin karriere i Evangeliesenteret som miljøarbeidere på inntaket på Kløfta. Senere har de også jobbet både som bestyrer-avløsere og bestyrere på andre sentre. I fem år jobbet også Mette på inntaket i Nordre Gate i Oslo, noe hun trivdes spesielt godt med. 

– Den gangen bodde vi på senteret og var sammen med beboerne hele tiden. Vi spiste sammen, reiste sammen, og ble veldig godt kjent. Jeg er veldig takknemlig for alle de årene. Det er erfaringer jeg aldri ville vært foruten. Vi hadde jo ganske dårlig økonomi den gangen da, men det var også en verdifull erfaring. Jeg husker en gang vi manglet brød. Jeg ringte til Lise Karlsen og forklarte situasjonen. «Da får vi be til Gud», svarte Lise og vi ba. Rett etterpå kom det noen til oss med masse brød. Sånt var veldig gøy. Vi opplevde ofte at Gud svarte konkrete bønner og vi lærte å stole på Ham, smiler Mette.

Hvordan har du holdt deg rusfri alle disse årene?   

Det er Guds nåde. Han satte meg fri fra rus og abstinenser. Og når du blir satt fri på den måten, blir det gamle livet liggende som en haug bak deg. Det tilhører fortiden og der lar du det ligge. Så må du selvfølgelig ta valg selv også. Du må ville bli rusfri og ha en innstilling at du aldri skal ruse deg mer. Når du gjør det, hjelper Gud deg og gir deg all den styrke du trenger for å holde deg rusfri.

Godt å se endring

På Evangeliesenteret har de ansatte svært ulike bakgrunner, noen har ruset seg i mange år, andre ikke. Mette synes disse ulike erfaringene er et pluss, som gjør at de utfyller hverandre på en god måte. 

– Og uansett har vi alle den samme fortiden: Golgata kors. Uansett hvem vi er og hva vi har gjort, så har Jesus frelst oss og gjort oss til nye skapninger. Da er det gamle forbi og vi har fått et nytt liv. Derfor har vi alle sånn sett den samme bakgrunnen og er likestilt, om vi har ruset oss eller ikke.

Mette er veldig takknemlig for at Evangeliesenteret gjør det mulig å dele troen.

– Her kan vi nevne navnet Jesus og hvis noen har åndelige spørsmål eller sliter med ting, kan vi be for hverandre. Det er unikt her, sier Mette, som ofte får være vitne til at personer blir løst fra rus og får et nytt liv. 

– Det er selvsagt det største med jobben her. At jeg får se konkrete endringer i menneskers liv.

– Hvordan motiverer du personer til å bli rusfri? 

Det handler mye om å snakke med dem om løsninger og muligheter, og også om hvilke konsekvenser det kan ha for dem hvis de velger å fortsette å ruse seg. Det er helt avgjørende at personen selv er motivert for å bli rusfri. Er de ikke det, havner de ofte fort utpå kjøret igjen. 

Jobbet frivillig i Israel

Også i feriene sine har Mette gjerne hoppet på muligheter til å hjelpe andre mennesker, der det trengs. 

– Fem, seks år på rad reiste jeg til et barnehjem i Jerusalem og Tiberias i Israel. Der arrangerte de sommerleir for foreldreløse barn og jeg fikk hjelpe til med arbeidet i to uker av gangen. Det var veldig spennende og noe jeg så på som en velsignelse fra Gud. Det var gøy å oppleve noe helt annet og prøve meg på nye ting. Siste gangen jeg dro dit var i 2006. Det var da krigen brutt ut i Libanon, så det var endel uroligheter der, men Gud ga meg fred og jeg følte meg helt trygg, sier Mette.

Hva drømmer du om framover? 

– Når det gjelder å drømme på Evangeliesenterets vegne håper jeg at vi får bedre dekning fra rustjenesten i samfunnet etterhvert. Vi har en veldig god dialog med det offentlige, som vi er takknemlige for. Jeg håper bare at Evangeliesenteret vil få en naturlig plass som et relevant og anerkjent alternativ i rusomsorgen.