I september i fjor åpnet Evangeliesenteret et nytt motivasjonssenter for kvinner, på Svene i Numedal. Samtidig ble Evangeliesenteret Fjordtun på Hadeland, som før har vært et motivasjonssenter for kvinner og menn, kun et motivasjonssenter for menn.

Tekst og foto: Bjørn Gjellum.

Myk overgang

Overgangen har dog vært litt «flytende, forteller bestyrer John Lehre.

– Vi hadde nok en liten overgang, så alt ble ikke omgjort fra den ene dagen til den andre. Vi hadde for eksempel et par damer hos oss, som skulle til Evangeliesenteret Varna, og de fikk bli på Fjordtun til alt var klart for flytting. Men i utgangspunktet så er det jo sånn at da kvinnemotivasjonssenteret åpnet i Svene, så ble Fjordtun et motivasjonssenter for menn. Men en myk overgangsperiode på noen får dager, var nok realiteten. Men i prinsippet, så gjaldt det fra samme tidsrom iallfall.

Tryggere

Nå har motivasjonssenteret for menn fungert noen uker, parallelt med motivasjonssenteret for kvinner. Bestyreren legger ikke skjul på at det er en vesensforskjell å ha menn og kvinner hver for seg, i en periode hvor de skal motiveres for rehabilitering for rusavhengighet.

– Nå er noen uker en relativt kort tid med tanke på å bringe tunge analyser til torgs. Selv om det gikk greit på Fjordtun med menn og kvinner sammen, så innrømmer jeg at det er en forskjell selvsagt, på å ha menn og kvinner sammen, og å ha dem hver for seg. Jeg vil nok si at det er tryggere for menn å bare være menn, samtidig som det er tryggere for damer, bare å være sammen med damer når man er i en livssituasjon, som det er snakk om å være i, når man er på et motiveringssenter. 

Egen rehabilitering

– Det blir sagt at kvinner faller mere til ro, når de er bare kvinner. Gjelder det også menn?

– Situasjonen er vel den, at i det man er i en motivasjonsfase for videre rehabilitering for rusavhengighet, så kan man ikke stikke under en stol at interesser for det motsatte kjønn ofte blir sterkere, enn i perioder hvor man sløver seg ned eller er påvirket av rusmidler. Derfor kan mange oppleve det som et forstyrrende element, å skulle forholde seg til noen av det motsatte kjønn i det man motiveres for å bli rusfri. Det er bedre i en slik fase, å være opptatt av sin egen rehabilitering, og ikke så mye av det andre kjønn. 

Ikke kapasitet

Lehre kan opplyse at det ikke er de mest belastede som kommer til et motivasjonssenter. De er enten ikke så tungt avhengige, eller de har vært gjennom avrusning.

– Sånn generelt kan man vel si at de som kommer til oss kan være like belastet, for å bruke det uttrykket, som mange andre. Men poenget er at vi ikke driver med avrusning på et motivasjonssenter. De som trenger det, er gjerne innom inntakssenteret Evangeliesenteret har i Porsgrunn, eller en annen aktør vi har et samarbeid med, nemlig P22. Vi har også tatt imot folk som har vært på offentlig nedtrapping. Problemet i flere av sistnevnte tilfeller, er at innen det offentlige trapper de gjerne ned rusavhengige med såkalte B-preparater. Men B-preparater gir også avhengighet, så på dette feltet har vi opplevd utfordringer. Men det er ikke så mye av det. Vi har ikke kapasitet til å takle sånt.

Tre til fire måneder

– Så de som kommer til Fjordtun bør ikke komme med abstinenser?

– Nei, det er riktig. De bør ikke slite med veldige abstinenser, eller være i aktiv rus.

– Hvor lenge er en person på Fjordtun?

– Vi har jo tidligere hatt folk hos oss over forholdsvis lang tid. Nå er det imidlertid satt en grense på tre til fire måneder hos oss, før de reiser videre. Men det betyr ikke at alle bør være her så lenge. Enkelte vil fort videre, mens andre igjen trenger litt tid på å lande. Men tre til fire måneder er altså maks for perioden man kam være hos oss. 

Hver enkelt er synlig

– Hva er det beste ved Fjordtun?

– Det er utvilsomt en fordel at vi er et lite senter. Hver enkelt hos oss blir synlig. Nå tror jeg vel at de blir sett på et større senter også, men kontakten blir tettere her på et lite sted. Vi er også veldig målbevisste i undervisningen vår, og vi prøver å holde en rød tråd gjennom hele uken. Vi har daglige samlinger, og jeg tror de fleste opplever disse samlingene positivt. Alle må delta på samlingene, bortsett fra i helgen, da vi ikke pålegger beboerne å delta. Jeg mener samlingene er en del av fostringen, for vi har ikke så mange arbeidsoppgaver og aktiviteter utover det.  Og så reiser vi ut og deltar på møter. Dette fungerer veldig bra. Når

 det har gått noen måneder til vil vi ha et enda bedre grunnlag for å kunne si hva fordelen med delte motivasjonssentre for menn og kvinner er, sier bestyrer John Lehre.