Inntakskorrdinator ved Evangeliesenteret, Cathrine Håvaag (50), drømmer om at det skal bli «fritt behandlingsvalg», også for personer som søker omsorgsbasert rehabilitering.

Av: Marit Joys Wigart

Den klare høstsolen skinner sine varme stråler innover i Osterhausgate i Oslo. Det er kaldt og i trappen utenfor Evangeliesenterets kontaktsenter sitter en mann med en tykk boblejakke og varmer hendene rundt en pappkopp med kaffe.

Om et par timer åpner dørene og dagens matutdeling starter. Da vil trolig flere hundre personer finne veien inn i lokalene, der det venter fellesskap og et varmt måltid. Plutselig går den store jernporten ved siden av hovedinngangen opp.

– Velkommen inn, hilser Cathrine met et smil og viser veien inn.

Tror på hver søker

Vi følger henne inn på et kontor med vinduer ut mot veien.

– Slå deg ned, sier hun og nikker mot to dype lenestoler som står plassert foran pulten hennes.

I motsetning til den travle gaten utenfor, er Cathrines kontor stille og fredelig. To stearinlys står og brenner, og på veggen bak pulten hennes, henger et stort maleri av hav og myke sanddyner.

– Så dette er inntakskontoret vårt, da, smiler Cathrine.

Her inne, i en av de to lenestolene, sitter nye søkere hver uke. De er lei av rus og vil ha hjelp til å begynne å leve et rusfritt liv.

– Det er veldig mye overdoser i Oslo og jeg vil si at de rusavhengige her i byen er dårligst stilt i landet. Det er både utrolig og fantastisk for meg å få sende dem til Evangeliesenteret, følge utviklingen deres og se at de kommer til seg selv igjen, smiler Cathrine.

Gang på gang ser hun at mennesker blir rusfri og det gir henne både iver og tro i møte med nye søkere.

– Jeg kan tenke: «Dette kan være den neste bestyreren vår!» Og jeg ser at det skjer. Mange personer har kommet inn her uten verken bosted, utdanning eller jobb, men i dag har de utdanning, jobb og familie, sier Cathrine.

Ingen rusbakgrunn

Selv har Cathrine ingen rusbakgrunn. Hun er oppvokst i en drabantby i Oslo, fikk tidlig troen på Jesus Kristus, og begynte å gå aktivt i menighet allerede som barn.

– En mann i borettslaget vårt ble nemlig frelst, så han begynte å ta med seg niesen sin, meg og en rekke andre barn og unge i nabolaget, på møter i Evangeliesalen på Grünerløkka. Det var der Jesus ble veldig levende for meg, forteller Cathrine.

I menigheten gikk det mange eldre mennesker. De hadde levd et langt liv med Gud og fikk stor betydning for Cathrine og de andre unge.

– De fostret oss opp og var fulle av kjærlighet og Den Hellige Ånd. De viste oss så mye kjærlighet, lærte oss Guds Ord og veiledet oss i det åndelige livet. Det var helt fantastisk, sier Cathrine, som ble værende i menigheten inntil hun var fylt 30 år.

Tok sosionomutdanning

Det var i disse årene Cathrine opplevde kallet til jobben hun gjør i dag.

– Det var mange rusavhengige som gikk rundt i gatene på Grünerløkka på den tiden og mange av dem deltok på gudstjenestene våre i Evangeliesalen.

Det var da brannen for å hjelpe rusavhengige kom til meg. Jeg var blitt 20 år og kjente det som et veldig tydelig kall, forteller Cathrine. I tillegg ble hun overbevist om at det var Evangeliesenteret som var arbeidsplassen for henne.

– Men jeg skjønte at for å jobbe der trengte jeg litt erfaring og balast, så jeg tok Sosionomutdanning, sier Cathrine.

Etter endt utdanning jobbet hun 2,5 år på Akuttinstitusjonen for rusavhengige ved Ullevål sykehus i Oslo, og deretter et år som ruskonsulent i en bydel i Oslo. I 1997 ble hun fast ansatt som inntakskoordinator i Evangeliesenteret.

Cathrine Håvaag

  • Bor i Oslo.

  • Gift og tre barn.

  • Utdannet sosionom.

  • Jobber som inntakskoordinator ved Evangeliesenteret.